Nei, til fellesøkonomi!

Gutter er gutter og jenter er jenter, så hvorfor plager vi hverandre med felles økonomi?

Gutter er gutter, og jenter er jenter!

Jeg og min mann har vært lykkelig sammen i 20 år og har praktisert en kombinasjon av felles og individuell økonomi hele veien. Vi krangler aldri om penger. Det er ingenting å krangle om. Vi kan rulle litt med øyne av hverandres økonomiske prioriteringer, men så lenge hans prioriteringer ikke påvirker mine er det helt greit.

Mange nyforelsket par vil etterhvert innse at selv om de har funnet hverandre med bakgrunn i felles verdier, er de fremdeles selvstendige individer med ulike interesser: Gutter vil ha store TVer og et godt lyd anlegg. Jenter vil ha klær, dyre kremmer og kult treningsutstyr. Vi trenger ikke i forstå hverandres prioriteringer, bare akseptere dem. Derfor er penger et stort diskusjonstema i de fleste parforhold. Man blir frustrert over prioriteringer som man selv ikke verdsetter, men allikevel må betale for.

1 av 4 har ikke råd å gå fra hverandre

Jeg tror at mange, spesielt kvinner, ikke helt forstår konsekvensen av felles økonomi. Det fungerer så lenge man holder sammen, men den vil svekke deg betraktelig den dagen dere bestemmer dere for å gå hver til vei.

1 av 4 mennesker i et parforhold har ikke råd til å gå fra hverandre! Økonomien deres er så flettet sammen at de ser ingen utvei til å gå fra hverandre uten å rasere alt som er skapt sammen av verdier. Det er da kjærlighetens regnskap skal gjøres opp. Hvem har kjøpt hva, hvem har brukt mest penger, hvem har tjent mest, hvem har sløst mest...

Noen statistiske tall til ettertanke:

- ca 50 % av ekteskapene i Norge ender i skilsmisse

- De fleste ekteskap som går i oppløsning har vart 5 - 9 år, og på andreplass var ekteskap som hadde vart i 10 til 14 år. Syvårskrisen er dermed reell.

- Skilsmisseraten er høyest blant menn i alderen 45-49 år, mens for kvinner er det flest i alderen 40-44 år.

Ryddig felles økonomi fra starten vil både styrke fellesskapet på veien og forenkle prosessen hvis man ser seg nødt til å skille veiene. Selv om det er "oss" som gjelder, må man ta vare på "meg" opp i det hele.

Vi lever i 2020, det er på tide å se på fellesøkonomien med mer moderne øyne.

Vår løsning

Vi har løst det på følgende måte:

1. Vi har laget et felles budsjett som inkluderer alle faste felles kostnader (boliglån, bil, forsikringer div.) og felles forbruk som mat, transport, kos og kostnader knyttet til vår felles datter (fritidsaktiviteter, klær, lommepenger).

2. Hver og en av oss går inn med en % andel av felleskostnaden. Den som tjener mest , går inn med mest. Utgjør min lønn 55 % av begges inntekt, går jeg inn med 55 % til fellesbudsjettet.

3. Vi har etabler 3 felles kontoer: Husholdningskonto til felles forbruk, Regningskonto til felles faste kostnader inkludert avsetning til vedlikehold av bil og hus og en Feriekonto hvor vi setter av penger til ferie hver måned. I tillegg har vi laget en spareavtale i fond til vår datter.

4. Resten av pengene disponerer vi fritt.

5. Hvis felles forbruket overstiger budsjettet en måned, betaler vi inn 50/50 på det overstigende. Vi har et felles ansvar å påse at vi holder budsjett, så vi oppsummerer status hver uke og snakker kort om økonomien. Feks: "Det er 1 uke igjen av måneden og det er 1200 kroner igjen på felles husholdningskonto, hva gjør vi?" Det å holde en kontinuerlig dialog hjelper oss å ta bedre felles beslutninger.

6. Vi sparer hver for oss og på hver vår måte.

7. Vi har sikret boliglånet med en gjensidig livsforsikring i tilfelle en av oss faller bort. Vi har også betalt mye (mer enn vi trenger) på huslånet for å få den ned til 60 % så fort som mulig. Når vi kommer ned på 60 % til neste år, er vi enig om å stoppe å betale på lånet og øke sparingen i fond (vår måte å sikre pensjonstilværelsen på). Vi har etablert to individuelle sparefond som pengene skal fordeles mellom. På den måten holder vi sparing separat og hvis vi mot all formodning må skille lag, trenger vi ikke å avbryte sparingen.

8.Vi har etablert en felles forståelse for at den som tjener mest må være mer på tilbudssiden. Spandere mer på kosen, ferien etc.

9. Når vi skal kjøpe større ting til huset som TV, sofa, bord, er det meste kjøpt av oss individuelt. Noen ting spleiser vi på. Når vi er uenig om hva som er viktigst kjøper vi tingene selv, og da er det den som betaler som får velge fargen.

Denne oppskriften har fungert for oss i 20 år. Vi har begge sikret oss økonomisk, både som familie og som individer. Hvis vi en dag bestemmer oss for å skille lag, vet vi at det ikke vil stå på pengene.