Ja, det er personlig!

Stemningen i rommet var ladet – en blanding av spenning, forventning og en boblende begeistring som lå som et slør i luften, nesten som om luften selv speilet følelsene våre: nervøs energi, håpefull uro, og det sitrende spørsmålet – hva nå?

Det lille auditoriet var fylt med 22 kvinner som akkurat hadde fullført gründersamlingen i regi av Innovasjon Norge. Dette var siste dagen før vi skulle ut i det virkelige gründerlivet. Endelig, etter nesten seks måneder med undervisning, storslagne planer og studiereiser, var vi klare til å starte vår personlige reise – reisen mot å realisere grunderdrømmen.

En tynn mann i cardigan kom inn i rommet. Summingen stilnet brått, og alle blikk rettet seg mot ham der han stilte seg foran forsamlingen. Han sa ikke et ord. Bare sto der – stille, alvorlig, med en trykkende uro som fylte rommet.

"Bare én av fire av dere kommer til å overleve de neste fem årene. Det er realiteten dere må ta innover dere. Spørsmålet er bare hvem av dere det blir."

Jeg satt rett til høyre for ham. Dramaturgien var upåklagelig. Først kom frykten – så kom klarheten: "Jeg skal bli en av de fire. Ferdig snakka."

Vi er mange som drømmer om å starte noe eget. Noen har en ide som "kan redde verden", noen vil leve av hobbyen sin og noen vil bare ikke forholde seg til nok en dårlig sjef. For meg begynte det med en følelse, en overbevisning om at jeg kunne gjøre noe bedre. Mestre noe som er vanskelig. Skape et liv på mine egne premisser. Jeg har kjent på denne følelsen i 10 år, men timingen var aldri rett. Forfremmelse på jobb, barn, boliglån....

Jeg har sett mange prøve – og jeg har sett mange gi opp. Og kanskje viktigst: jeg har sett hvor mange som aldri våger å prøve, bare snakker om det.

95 % av norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter. Bak dem står mennesker som deg og meg. Mennesker som vil skape et liv vi kan se tilbake på og være stolte. Mennesker som er lidenskapelig opptatt av å gjøre sitt beste. Vi bruker mot og kreativitet som drivstoff. Og vi gjør det fordi vi drømmer om å gjøre en forskjell. I våre egne liv og i samfunnet vi lever i.

Vi setter mye på spill. Tid vi kunne brukt med familien. Penger som kunne gått til boliglån eller drømmehytta. Energi vi kunne brukt på alt annet vi elsker – i stedet for alt det som må gjøres. Vi skaper ikke bare bedrifter; det er livsprosjekter. Selve hjertet av vår samfunnsøkonomi.

Den tynne mannen i cardigan – som senere introduserte seg som Egil Bentsen, næringsrådgiver i Innovasjon Norge – var god på statistikk. Hver påstand ble underbygd med forskning og bevismateriale A og B. Det var tydelig at budskapet hans var ment som en slags advarsel. En kald dose realisme – kanskje for å skåne oss for å gå på en smell. Han sa noe jeg aldri har glemt, mange gründere mislykkes fordi de ser på bedriften sin som «en baby» – ikke som en profesjonell business. Vi tar det for personlig, og må begynne å se at det bare er business. Og jeg forstår hva han mente. Men samtidig tenkte jeg: Hvordan kan det ikke være personlig?

Bedriften er deg. Den speiler verdiene dine, drømmene dine, engasjementet ditt – og den risikoen du har tatt. Så ja, det er personlig. Veldig personlig. Og det er nettopp det som er det vakre i det, så ekte og autentisk. Men jeg har lært at det også må være profesjonelt. Du må kunne spillereglene!

Spillereglene er enkle, men vanskelige - du må finne en nisje hvor du kan gjøre en forskjell i markedet, skape noe ekstraordinært. Du må kunne tjene penger på det, det vil si at det du gjør må være så verdifullt for mange at de er villige til å betale for det. Du må ha grunnleggende kunnskap om bedriftsøkonomi, hva som driver inntektene og kostnadene, og sist men ikke minst; du må like det du gjør og du må vite hvor du vil med dette. Du må skape en Business Boutique.

En Business Boutique er mer enn bare en liten bedrift – det er en forlengelse av deg, verdiene dine og det du tror på. Den er skapt med lidenskap, bygges med en visjon og drives med hjerte. Du velger kvalitet fremfor kvantitet, relasjon fremfor rekkevidde, og ekte vekst fremfor raske løsninger.

Jeg hadde et klart mål da jeg startet: Jeg ville skape en Business Boutique. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, men hvordan jeg ville gjøre det.

Jeg elsker å reise og bo på små, unike hoteller. Ikke de store, upersonlige kjedehotellene – men boutique hotellene med sjel, personlig service og karakter. Der man blir sett. Der alt er gjennomtenkt, fra design til atmosfære. Prisen er ofte høyere – men det er verdt det. Slik ville jeg at min virksomhet skulle føles også. Personlig. Gjennomført. Profesjonell. Med sjel.

Etter å ha gjort en lynkarriere I privat sektor hvor jeg har jobbet for grundere og har vært med på å bygge opp og utvikle ulike virksomheter, ble jeg så farget av deres mentalitet og lidenskap at jeg ville prøve selv. Ikke med en krystallklar idé, men med god faglig og erfaringsmessig ballast. Det er i hvert fall det jeg klarte å overbevise meg om. Resten måtte stå på viljen.

Tolv år senere har jeg fortsatt ikke glemt det Egil sa. For ja – det stemmer: De færreste overlever. Jeg kjenner mange grundere, både de som lyktes og de som ikke lyktes, og det jeg ser er at de som går inn i dette med en klar visjon om å skape en Business Boutique, har større sjanse for å lykkes.

For meg handler en Business Boutique om tre ting:

1. Å skape noe unikt

2. Å gjøre det med lidenskap og personlig engasjement

3. Å drive det profesjonelt

Jeg har lært at alle tre må være til stede. Hvis én mangler, blir det vanskelig å stå i det. Og så er det én ting til. Noe som sjelden snakkes høyt om: Deg.

Alt står og faller på deg. Din evne til å holde fokus. Din utholdenhet. Motet ditt. Din evne til å prioritere. Selvledelse.

De siste tolv årene har vært en emosjonell reise, med glede, frykt, frustrasjon og mestring. Jeg har lært mye – ikke bare om å drive en Business Boutique, men om meg selv. Om mental styrke, verdier og hvor mye som faktisk bor i oss hvis vi bare våger å utforske det som ligger utenfor komforsonen.

Å skape noe som varer, noe som betyr noe, noe du kan være stolt av – det er kunst.

Du er en kunstner. Du står foran et blankt lerret, og hver gang du løfter penselen, legger du igjen en bit av deg selv.

Så neste gang noen sier; "Ikke ta det personlig, det er bare business.", vet du hva du skal svare! Det er veldig personlig og det er en business.