Ukene tiden sto stille

Når tiden står stille, har du tid til alt!

Det er stille i huset, alle pusler med sitt. Jeg har lagt fra meg mobilen, tusen spørsmål raser gjennom hodet og jeg kjenner en klump i magen. Det er vanskelig å la være å bekymre seg, for det er lite optimisme å spore i dagens nyheter.

Jeg prøver å holde de mørke tankene borte med å legge kriseplaner både for bedriften og familieøkonomien i tilfelle det verste skulle skje, men må fort innse at vi kan ikke forberede oss på det verste. Fantasien på hva "det verste" er strekker ikke til. Jeg finner litt trøst i tanken om at vi alle er i samme båt.

Det er første gang på lenge at jeg har god tid. Ingenting å rekke, ingenting jeg MÅ gjøre, bare et hav av tid.

Mens jeg sitter og fører en indre dialog med meg selv, innser jeg at det er første gang på lenge at jeg har god tid. Ingenting å rekke, ingenting jeg MÅ gjøre, bare et hav av tid. 5 dager i karantene har vært fylt med aktiviteter som vi i familien vanligvis ikke er så god på å prioritere. Huset er strøkent, vi har spist hjemmelaget mat hver eneste dag, vi har hatt masse kvalitets tid sammen med hjemmekino, spill, dans og mye annet som både barn og voksne synes er artig. Jeg har hatt lange, daglige samtaler med min mamma som bor i Spania. Lest bøker og puslet med egne prosjekter.

Plutselig gikk det opp for meg at opp i all elendigheten har vi fått en usynlig gave: tid. Massevis av tid og overskudd til å ta tiden i bruk på det vi ønsker og verdsetter mest.

Når tiden står stille har du tid til alt

Jeg setter meg og skriver ned alt jeg ikke har hatt tid til å gjøre, men som er viktig. Tenkte på alle stundene hvor jeg brukte "Dette har jeg ikke tid til" eller "Skulle ønske jeg hadde tid til det". Begynner med jobb. Jeg er bedriftseier og de fleste av mine bekymringer de siste ukene har naturligvis dreid seg om hvordan vi skal overleve denne krisen. Jeg velger å se lengre frem, betydelig lengre frem i tid. Jeg ramser opp alle tingene som er viktig for utviklingen av bedriften: drømmeprosjekter som trenger planlegging, vekststrategi, produktutvikling. Pennen raser så fort over arket, at jeg klarer så vidt å holde følge. Det er så mange ideer å ta tak i og et hav av tid.

Planen for hjemmekontor tar form, ingen tid skal gå til spille. Jeg kjenner at behovet for en kortsiktig kriseplan melder seg, med frykten på slep, da sier jeg som Scarlett Ohara i boken Tatt av vinden: "Jeg vil tenke på det imorgen". Lenge siden jeg har lest den, den må jeg få tak i.

Jeg vil tenke på det imorgen!

Så tar jeg et nytt ark og tenker på alle andre ting jeg skulle ha gjort, men ikke har hatt tid til. Alt det som er viktig, men som ofte blir nedprioritert fordi livet bare tar oss. Alltid travel, alltid på farta, alltid noe å rekke.

Jeg tenker på menneskene i livet mitt, som fyller livet mitt med kjærlighet og energi. Som fortjener all min oppmerksomhet. Jeg tenker på alle planene med å starte et nytt og bedre liv. Spise sunnere, trene mer. Jeg tenker på alle prosjektene vi har startet hjemme og ikke fikk fullført fordi vi prøver å presse dem inn I en allerede full timeplan. Nå har vi endelig tid til å male ferdig listene, pusse opp trappen… Og listen blir lengre og lengre så jeg må bare stoppe før min indre drivkraft mister sin kraft. Jeg skifter fokuset bort fra MÅ gjøre tilbake til VIL gjøre. Tenker på alle mine egne prosjekter, mine hobbyer, alle tingene jeg tidligere har avvist med “en gang når jeg har tid”. Nå har jeg tid, hva vil jeg gjøre først? Jeg elsker å skrive, høre lyden av tastaturet fylle rommet. Nå sitter jeg og gjør akkurat det og det fyller hjertet mitt med takknemlighet. Får endelig tid til å gjøre det jeg har lyst til, ikke bare det jeg må. Kjenner at hjertet mitt utvider seg og jeg begynner å tenker på alt jeg er Takknemlig for I livet mitt, alt jeg har og alt jeg er.

En ny tanke slår meg. Her sitter jeg og koser meg, kjenner meg glad og lykkelig mens menneskene I resten av verden sitter klistret til tv og dataskjermer og fyller hodet og hjertet sitt med frykt og mørke tanker. Hva om de ikke ser mulighetene forbi skydekket? Jeg fikk stor trang til å klatre opp på den høyeste fjelltoppen og rope ut til hele verden: tiden står stille, grip den, gjør hva du vil med den (så lenge den er innenfor dine egne husvegger), gjør noe verdifullt ut av det, det er en gave. Ikke sløs den bort på bekymringer, unødvendig mye Netflix og andre ting som ikke øker livskvaliteten I det lange løp. Grip tiden, gjør noe du alltid har hatt lyst til, noe som “river I hjerte” som Sondre Justad ville ha sagt. Kjenn godt etter, hva får deg til å smile, eller bruse av lykke? Hva venter du på, du har tiden I dine hender!