Om å leve på budsjett

Noen velger å leve fra lønnslipp til lønnslipp, andre fra budsjett til budsjett. Hva er egentlig forskjell?

Mange nordmenn lever fra lønnsslipp til lønnsslipp. De får lønn, og bruker den helt til man nesten er tom på slutten av måneden, fram til de får en ny lønn. Så har du de som lever fra budsjett til budsjett. Som meg. Vi har på forhånd bestemt hva vi skal bruke pengene på og prøver å holde oss til det.

Jeg skjønte tidlig at det å trekke kortet hver gang jeg får lyst til det er ikke lurt, selv om jeg vet at jeg har råd til det. Fordi på et tidspunkt vil du miste kontrollen, få en stor kredittkortregning som du ikke kan betale i sin helhet eller det skjer en større endring i livet og du vil se bakover og tenke: "Hva tenkte jeg på?", "Hva gjør jeg nå?"

Det å kjenne på at vi har kontroll på pengene fyller oss med følelse av ro. Det som skaper stress er uvissheten, å kjenne på følelsen av å ikke ha kontroll. Visste du at så mye som 62 % av Norges befolkning opplever pengestress? Det er mye!

Jeg tror at det er fordi det fremdeles er litt tabu å snakke høyt om at man lever på budsjett. Og meget misforstått. Å leve på budsjett handler ikke om å spare seg til fant, men å ta et bevisst standpunkt til hva du og din familie vil bruke penger på. For selv om vi lever i overflod, så kan de fleste av oss ikke få alt og da må vi si nei til noe. Vi velger å si nei til det som er uviktig for oss.

Organisere pengebruken

Hvert år setter vi opp et budsjett ut i fra inntektene vi har. Så mye skal gå til faste levekostnader, så mye til sparing og så mye til forbruk. Det er den grove planen. Det som er viktig for oss er at vi passer på å legge av betydelig del av inntektene til sparing. Vi har store drømmer og mange planer, så det er viktig å passe på at pengene vet hvor de skal gå. Langsiktig sparing som ikke skal røres uansett hva som skjer og kortsiktig sparing til store ting som vi ønsker å gjøre eller kjøpe i nærmeste fremtid: reiser, ny sofa etc. En stor bonus her er at denne oppgaven motiverer oss til å ta en gjennomgang av alle våre faste kostnader i hvert fall en gang i året for jeg vil heller bruke penger på noe jeg har lyst på enn å betale for mye i renter og forsikringer. Bonus nr 2 at vi aldri slutter å stille spørsmålet: Hvordan kan vi øke inntektene ?

Månedlig budsjett

Mange velger å dele årlig budsjett på 12 mnd og holde seg til den. Det fungerer ikke for oss, fordi forbruket varierer fra måned til måned. Derfor tar vi for oss måned for måned og justerer budsjettet med utgangspunkt i planlagte aktiviteter og innkjøp.

Spesielt på personlig forbruk fungerer dette godt. Jeg lager en 3 mnd innkjøpsliste. Lister opp alt det jeg trenger de neste 3 måneder: nye sko, sokker, tannlegetime, etc. Sorterer listen etter prioriteringsgrad. Hva er viktigst og hva som er mindre viktig, kan vente. Ser på kalenderen: bursdager, reiser etc. Og etter reelle behov, justerer jeg forbruksbudsjettet.

Det er dyrt å være fattig

Ja, av og til er forbruket over budsjett. Forskjellen er at jeg er klar over det på forhånd, ingen overraskelser. Da vet jeg at jeg må knipe igjen neste måned. Som nå: jeg har planlagt å kjøpe ny pulsklokke om 3 mnd. satt opp en egen sparekonto og lagt en plan. Så kommer den klokken på salg og jeg kan spare 1000 kroner. Moderne jegeren i meg våknet, dette kan jeg ikke gå glipp av. Og det er helt greit. Det er her ordtaket "det er dyrt å være fattig" kommer. Jeg har en bufferkonto som kan "låne" meg pengene, så setter jeg dem tilbake over de neste 3 månedene.

Full kontroll i hverdagen

Vi bruker YNAB nettsiden til budsjettarbeid og app til å registrere alle innkjøp etterhvert som de inntreffer. På den måten har vi full kontroll på pengene hele veien.